Hjulefeiring

Gode hjul - for å kunna bera heile familien!

Jula i år blir ei slags hjulefeiring. Så snart pinnakjøtet (det heimelaga sådan) er fortært, pakkane pakka opp og bilen pakka igjen, set me nasen mot Atlanterhavet og Kribi andre juledag. Kanskje 14-16 timars kjøring. Men kva gjer vel det når me endeleg skal få sjå hav og bølgjer igjen etter fem månader i innlandet?

I skrivande stund er huset i ferd med å vakna til liv. Hagemannen vår, Gilbert, er ute og rakar lauv. Han har på seg støvmaske, for det ryk godt når riva ruskar i bakken. Etterpå skal han til med vannslangen. Støvet held seg nede eit par timar når oppkjørsel og den nå grassnaue plenen får seg ei spyling.

Under "juletreet" har det vel aldri vore så få julepresangar som i år. Det kjennest faktisk heilt ok. Nå får ungane snakka for seg sjølve, men det har faktisk vore ganske befriande å sleppa unna det som fort blir eit førjulskav i Norge, ikkje minst alt styret med pakkar.

Fire greiner frå sypressen utanfor skulen, surra saman med sterk fiskesen, gjer teneste som juletre i år. Heile sulamitten er plassert i eit melkespann fylt med sand. Ein krok i taket og endå litt meir sen måtte likevel til for at stasen ikkje skal ramla ned. Glitter og raude julekuler i ulike variantar er alt me har av pynt, pluss lys.

Føremiddagen vil gå med til besøk hjå venner og kjente for oss vaksne, medan ungane tar seg ein roleg start på dagen med PS2-speling og TV. Seinare skal me ha fellesvisning av "Tre nøtter til Askepott", før friluftsjulegudsteneste i hagen vår kl 16 for den norske kontingenten.

Ønskjer alle saman ei velsigna og fredfull jul - og alt godt for det nye året.

Jofrid & Trond & Co

Me skal ta bilen til Kribi, altså...